Snikgjeninnføring av blasfemilovgivning?
Etter at det ble kjent at politiet ga hemmelig ordre om å stanse koranbrenningen i Kristiansand har ikke reaksjonene latt vente på seg.
Av Kai Erik Westergaard
Anine Kierulf, foto av Tore Sætre (www.setre.net). CC BY-SA 4.0
Politiet stanset SIANs demonstrasjon forrige lørdag etter at det ble satt fyr på en Koran. Begrunnelsen som ble gitt i forkant og i etterkant var at åpen ild på offentlig sted ikke var i tråd med vilkårene for tillatelsen.
I ettertid har det likevel kommet frem at politidirektøren ga ordre om at offentlig «skjending av Koranen skulle stoppes». Årsaken er en ny tolkning av straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer. Bekymring fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), om faren for hevnangrep i Norge om brenningen skulle inntreffe, har trolig også vært med i avgjørelsen. Det var Filter nyheter som først omtalte saken.
Fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter og jurist Anine Kierulf uttalte til Filter nyheter at:
– Etter norsk rettspraksis rammes ikke dette av straffeloven § 185. Når noen brenner en Koran, tolkes det som et angrep på religionen islam og ikke dens tilhengere. Da norske myndigheter tok stilling til at blasfemiparagrafen skulle oppheves, var begrunnelsen nettopp dette skillet.”
Hun sier også at begrunnelsen om at forbudet mot åpen ild i “regntunge november” virker “noe konstruert”.
Flere offentlige stemmer har reagert på politiets tolkning av den såkalte “rasismeparagrafen”, og at tolkningen og praksisen med å stanse enhver offentlig brenning av Koranen ligner en form for forhåndssensur eller en gjeninnføring av blasfemiparagrafen.
Snikinnføring av blasfemilovgivningen
Lars Gule, filosof og førsteamanuensis på OsloMet, sier til Religioner.no at:
– Det er rart og dumt å forby brenning av Koranen. Det er en slags snikinnføring av blasfemilovgivning. Dessuten er det utallige andre måter å vanhellige Koranen på enn å brenne den – for eksempel rive den i stykker, tråkke på den, smøre den inn med grisefett og så videre. Dette kan fort bli en konkurranse om hvordan vanhellige Koranen uten at politiet kan gripe inn. Dermed har man begitt seg inn på en vei hvor flere vil opptre på provoserende, støtende og sårende måter overfor muslimer. Resultatet kan bli det motsatte av det politidirektoratet tenker seg, nemlig en økt trussel fra provoserte muslimer. Her bør det poengteres at denne trusselen nok er større fra sinte enkeltpersoner og ikke internasjonale ekstreme islamister.
Advokat Jon Wessel Aas skriver på sin Facebook-side at politiets ordre kan se ut til å være grunnlovsstridig:
«Dette er prinsipielt uheldig – i alle fall når begrunnelsen som brukes går på budskapet brenningen; det vil si ytringen. Da blir dette i beste fall forhåndssensur av en ulovlig ytring, hvilket i utgangspunktet er i strid med Grunnloven § 100 fjerde ledd. I verste fall er det forhåndssensur av en lovlig ytring, som selvsagt er desto mer problematisk, selv om begge tilfeller er i strid med Grunnloven. Politiet skal ikke bedrive sensur av ytringer basert på ytringenes (antatte) innhold. I den grad begrunnelsen derimot knyttes til de fysiske elementene, i dette tilfellet åpen ild, er det noe helt annet. Det kan selvsagt begrunne pålegg om opphør, så langt en sikkerhetsvurdering tilsier det.»
Han har også uttalt seg om saken til Nettavisen.
Lars Gule. Foto av Marianne Sømme
Mine og dine rettigheter i potten
Dana Manoucherhri, generalsekretær for organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM), er også bekymret for politiets håndtering av saken:
«Politidirektøren forhandler på vegne av folket med mine og dine rettigheter i potten. Jeg forholder meg til loven, og i henhold til Norsk lov har jeg lov til å brenne bøker. I frykt for hevn fra ekstremister blir mine rettigheter begrenset, i det sekulære demokratiske Norge er dette uholdbart. Jeg støtter ikke bokbrenning og det er ikke min måte å uttrykke meg på, men jeg kjemper for retten til de som ønsker å uttrykke seg på denne måten», Skriver Manoucherhri på sin Facebook-side. Hun får støtte fra blant annet Kjetil Rolness.
Debattredaktør i Fri Tanke og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen har en sarkastisk gratulasjon til Politidirektoratet på Twitter:
«Koranbrenning går med dette fra «idiotisk og infantil provokasjon» til «viktig symbolsk protest mot illegitime innskrenkninger av ytringsfriheten. Gratulerer til Politidirektoratet med tidenes selvmål.»
Han følger også opp med et spørsmål til Fremskrittspartiet:
«Kan virkelig Fremskrittspartiet leve med at en slik dramatisk innskrenking i ytringsfriheten og retten til å kritisere religion skjer på deres justisministers vakt?»
Ingrid Rosendorf Joys på lanseringen av Uenighetens fellesskap.
Interessant å få prøvd dette for retten
Religioner.no kontaktet Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), for å høre hans syn på saken.
Flere har kommentert at Politidirektoratets ordre er som en snikinnføring av blasfemilovgivningen eller en form for forhåndssensur, har du en kommentar til det?
– Effektivt sett kan det vel fungere som en type forhåndssensur av ytringer, og enkelte deler av begrunnelsen kan kanskje minne om en slags “blasfemiparagraf”. Sånn jeg leser det, handler det vel mest om frykten for konsekvensene av handlingen, og først dernest om mer prinsipielle betraktninger, som ikke er helt overbevisende. Det vitner i så fall litt om hva slags trusselbilde politiledelsen har på feltet, og kanskje hva slags operativ religionsforståelse de har. Ut fra det lille jeg har sett av diskusjonen, kan det bli interessant å få prøvd dette for retten, sier Dyrendal til Religioner.no.
Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Ved siden å drive dialogarbeid fungerer STL i praksis også som en interesseorganisasjon for tros- og livssynssamfunn, som ivaretar medlemmenes felles behov såvel som rimelige særinteresser. Religionsfrihet og ytringsfrihet henger imidlertid nært sammen, så det er ikke gitt at tros- og livssynssamfunnene i STL er tjent med en innskjerping av ytringsfriheten for verne religioner fra krenkelser. Til Religioner.no har Ingrid Rosendorf Joys følgende kommentar:
– For det første synes jeg at å brenne Koranen eller andre bøker er en svært uheldig måte å demonstrere på. At en brenner eller skjender noe noen andre holder for hellig eller spesielt verdifullt, er en provokasjon som i alle fall ikke fører til dialog og økt forståelse for forskjeller. Når det er sagt, er det en krevende vei å gå å forby det. Ytringsfriheten skal være vid, og Norge har avskaffet blasfemilovgivningen. Hvis brenning av hellige bøker blir forbudt, kan man stille seg spørsmålet om andre kunstneriske uttrykk også er i faresonen. Det er en uheldig vei å gå.
Religioner.no lenker: